Åh, for en mann (originaltittel: Will Success Spoil Rock Hunter?) er en amerikansk romantisk komedie fra 1957, regissert av Frank Tashlin og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Tony Randall, Jayne Mansfield, Betsy Drake og Joan Blondell. Filmen handler om en manusforfatter for reklamefilmer, som går med på å late som han har et forhold til en berømt skuespillerinne, for å få henne til å stille opp i en leppestiftreklame. Manus er skrevet av Frank Tashlin, løst basert på Broadway-teaterstykket Will Success Spoil Rock Hunter? (1955), skrevet av George Axelrod.

Åh, for en mann
orig. Will Success Spoil Rock Hunter?
Generell informasjon
Utgivelsesår
  • 29. juli 1957 (1957-07-29) (USA)
Prod.landUSA
Lengde93 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiFrank Tashlin
ProdusentFrank Tashlin
ManusforfatterFrank Tashlin
Basert påWill Success Spoil Rock Hunter? 
av George Axelrod
MusikkCyril J. Mockridge
SjeffotografJoseph MacDonald
KlippHugh S. Fowler
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett1 050 000 USD[1]
Totalomsetning4 900 000 USD[2]
Prod.selskap20th Century Fox
Eksterne lenker

Mansfield spilte samme rollen i teaterstykket som hun gjør i filmen. Teaterstykket er en satire om filmindustrien, mens filmen er en satire om TV og reklameindustrien.

Handling rediger

Rockwell P. Hunter er ansatt som manusforfatter for reklamefilmer i et reklamebyrå i New York. Han bor sammen med niesen sin, April, og er forlovet med Jenny Wells. Rockwell og Jenny har planer om å gifte seg så snart han blir forfremmet og får penger nok til å forsørge henne. En dag blir Rockwell informert av hans kollega, Henry Rufus, om at reklamebyrået muligens kan komme til å miste kontrakten med deres største klient, Stay-Put leppestift. Hvis det skjer, kan det føre til å de begge får sparken.

I mellomtiden er den glamourøse filmstjernen Rita Marlowe på vei til New York, sammen med hennes personlige assistent Violet. Rita trengte å komme seg litt bort etter at forholdet hennes til TV-stjernen Bobo Branigansky nylig hadde tatt slutt. På flyplassen blir Rita tatt imot av en mengde fans, inkludert April. Rockwell innser at dersom han får Rita til å reklamere for Stay-Put, kommer reklamebyrået garantert til å få beholde kontrakten. Han oppsøker Rita på hotellet. Hun benytter muligheten til å gjøre Bobo sjalu og forteller han over telefonen at Rockwell er hennes nye kjæreste. Neste dag forteller Bobo om Ritas nye forhold på TV, noe som fører til at media flokker seg utenfor leiligheten til Rockwell. Ikke lenge etter kommer også Rita på besøk. For å sikre seg at hun går med på reklameavtalen, bestemmer Rockwell seg for å spille med og late som om de to er kjærester. Jenny blir rasende når hun får vite om det, og etter mye krangling tar forholdet deres slutt. Rita på sin side tror at hun er forelsket i Rockwell, men Violet minner henne på at hun aldri kommer til å glemme hennes store kjærlighet; George Schmidlap. Hun fortsetter likevel forholdet for å skape publisitet.

En kveld Rockwell og Rita er ute sammen, møtes Violet og Henry og blir forelsket. Etter at Rita har signert reklameavtalen blir Rockwell forfremmet som takk for innsatsen. I et møte med sjefen for reklamebyrået, Irving La Salle Jr., får han vite at Irving aldri ønsket å ta over famliebedriften etter hans far, men mye heller hadde lyst til å plante roser. Rockwell avslører at han selv tidligere drømte om å bli hønsebonde. Etter møtet reiser Rockwell sammen med Rita på en publisitetsturné. Etter at han kommer tilbake har Irving sluttet for å følge drømmen om å plante roser, og overlatt sjefsstillingen til Rockwell. Neste morgen kommer Jenny inn på kontoret for å levere tilbake forlovelsesringen, men blir i stedet overbevist av Rockwell til å gifte seg med ham. Samtidig spiller Rita inn en TV-reklame for Stay-Put, og til hennes store overraskelse møter hun igjen George. Rockwell, Jenny og April flytter ut på landet for å drive en hønsegård.

Medvirkende rediger

Produksjon rediger

Frank Tashlin skrev manuset basert på det suksessfulle teaterstykket Will Success Spoil Rock Hunter?, skrevet av George Axelrod.[3] Det hadde premiere på Broadway 13. oktober 1955 med Orson Bean, Martin Gabel, Jayne Mansfield, Walter Matthau og William Thourlby i hovedrollene.[4] 20th Century Fox kjøpte rettighetene til teaterstykket for 125 000 dollar og avsluttet det, ettersom Tashlin ønsket at Mansfield skulle spille den kvinnelige hovedrollen i Hun kan'ke for det (1956).[5]

Under produksjonen ble filmtittelen Oh! For a Man! vurdert, før det ble bestemt å beholde samme tittelen som på teaterstykket.[6] I Storbritannia ble filmen likevel utgitt med den alternative tittelen.[7]

Mens teaterstykket er en faustisk komedie om en fanmagasinskribent som selger sjelen sin til djevelen, i form av en litteræragent fra Hollywood, for å bli en suksessfull manusforfatter, er filmversjonen en satire om TV og reklameindustrien.[7] De fleste rollefigurene i filmen var nye, inkludert tittelrollen Rockwell P. Hunter, spilt av Tony Randall. Mansfield gjentok rollen som Rita Marlowe, en rollefigur som i stor grad var basert på det stereotype bildet av Marilyn Monroe.[8] En av vitsene om Monroe i filmen var at Marlowe reiste til New York og var gallionsfigur for sitt eget produsjonsselskap.[7] Monroe reiste til New York og startet produksjonsselskapet Marilyn Monroe Productions, sammen med fotografen Milton H. Greene, i 1954.[9] En annen vits var at Marlowe ønsket å spille i filmatiseringen om to russiske brødre, men filmselskapet mente at hun ikke var talentfull nok.[7] Monroe hadde uttrykt et ønske om å spille i en filmatisering av Brødrene Karamasov.[10] Marlowe har også flere likheter med Mansfield. Marlowe skal ha spilt hovedrollen i filmene Hun kan'ke for det, Buss på avveier og Flåten er i by'n. I virkeligheten spilte Mansfield hovedrollen i disse filmene. Marlowes ekskjæreste Bobo Branigansky ble spilt av Mickey Hargitay, Mansfields kjæreste og senere ektemann.

Scenen på slutten av filmen, der Marlowe blir gjenforent med sin store kjærlighet George Schmidlap, ble spilt inn en måned etter at resten av filmen var ferdig innspilt. Tashlin ønsket opprinnelig at Jerry Lewis skulle spille denne rollen, men da han ikke var tilgjengelig gikk den til Groucho Marx i stedet.[6]

Mottakelse rediger

Variety kalte filmen en «storveis og underholdende komedie». Randall ble rost for sin treffende og sofistikerte komikk, og anmelderen lot seg spesielt imponere ettersom dette var hans andre kinofilm. Birolleinnehaverne trekkes frem som svært gode, spesielt Drake og Jones.[11] Bosley Crowther i The New York Times var derimot ikke imponert og mente filmen var langt dårligere og tammere enn teaterversjonen.[12]

Priser og nominasjoner rediger

År Pristittel Kategori Nominert Resultat
1958 Golden Globe Beste mannlige skuespiller – Musikal eller komedie Tony Randall Nominert
Writers Guild of America Award Beste manus til en amerikansk komedie Frank Tashlin Nominert
2000 Utvalgt til bevaring i National Film Registry Vant

Referanser rediger

  1. ^ Solomon, Aubrey (1989). Twentieth Century Fox: A Corporate and Financial History. Scarecrow Press. s. 251. ISBN 978-0810821477. 
  2. ^ Solomon, Aubrey (1989). Twentieth Century Fox: A Corporate and Financial History. Scarecrow Press. s. 227. ISBN 978-0810821477. 
  3. ^ «Screenplay info for Will Success Spoil Rock Hunter? (1957)». Turner Classic Movies. 
  4. ^ «Will Success Spoil Rock Hunter?». Internet Broadway Database. 
  5. ^ Saxton, Martha (1975). Jayne Mansfield and the American Fifties. Houghton Mifflin. s. 72. ISBN 978-0395202890. 
  6. ^ a b «Notes for Will Success Spoil Rock Hunter? (1957)». Turner Classic Movies. 
  7. ^ a b c d Faris, Jocelyn (1994). Jayne Mansfield: A Bio-Bibliography. Greenwood Press. s. 77. ISBN 978-0313285448. 
  8. ^ Saxton, Martha (1975). Jayne Mansfield and the American Fifties. Houghton Mifflin. s. 52. ISBN 978-0395202890. 
  9. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia. The Overlook Press. s. 182. ISBN 978-0879517182. 
  10. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia. The Overlook Press. s. 106. ISBN 978-0879517182. 
  11. ^ «Review: ‘Will Success Spoil Rock Hunter?’». Variety. 1. januar 1957. 
  12. ^ Crowther, Bosley (12. september 1957). «Screen: Farce From Fox; 'Will Success Spoil Rock Hunter?' Here». The New York Times. 

Eksterne lenker rediger