Álvaro Leonel Ramazzini Imeri
Álvaro Leonel Ramazzini Imeri (født 16. juli 1947 i Guatemala City i Guatemala er en guatemalansk geistlig og katolsk biskop av Huehuetenango[1] og en forkjemper for de fattiges rettigheter især på landsbygden. Han var formann for Den guatemalanske biskopskonferanse. Han mottok Konrad Lorenz-prisen i 2005 og deltok på toppmøtet mellom EU og Latin-Amerika i 2006 i Wien i 2006.
| Álvaro Leonel Ramazzini Imeri | |||
|---|---|---|---|
_(cropped).jpg) | |||
| Født | 16. juli 1947 (76 år)Guatemala by | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest (1971–), katolsk biskop (1989–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Guatemala | ||
| Utmerkelser | Pacem in Terris Award | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Prest rediger
Álvaro Ramazzini ble ordinert til prest den 27. juni 1971 av Guatemalas kardinal Mario Casariego y Acevedo, C.R.S.
Fra 1972 til 1976 var han professor ved presteseminaret i Guatemala by. Fra 1976 til 1981 fullførte han doktorgradsstudier i kanonisk rett ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma. Fra 1981 til 1986 var han professor og rektor ved Det nasjonale seminar i Guatemala by. I 1988 overtok han sognepreststillingen i San Juan Sacatepequez nær Guatemala by.
Biskop av San Marcos rediger
Den 15. desember 1988 ble han utnevnt til biskop av San Marcos av pave Johannes Paul II. Bispeinnvielsen ble gitt av pave Johannes Paul II selv den 15. januar 1989; medkonsekratorer var kurieerkebiskop Edward Idris Cassidy og José Tomás Sánchez, erkebiskop av Nueva Segovia på Filippinene.
Bispedømmet San Marcos, som ligger i det sørvestlige høylandet på grensen til den meksikanske delstaten Chiapas, er det økonomisk mest underutviklede bispedømmet i Guatemala, som er preget av stor fattigdom blant den for det meste indianske befolkning på landsbygda og i de senere år av en stor bølge av for det meste ulovlig emigrasjon til USA. Dette gjorde Johannes Paul IIs beslutning om å utnevne Álvaro Ramazzini til biskop desto mer bemerkelsesverdig, ettersom han var kjent for sitt sosiale engasjement og sin nærhet til frigjøringsteologien. I løpet av denne tiden ble Guatemala også fortsatt påvirket av den guatemalanske borgerkrigen, som skulle vare til 1996.
Ved siden av sine pastorale oppgaver, støttet biskop Ramazzini gjentatte ganger bygdebefolkningens sosiale anliggender. Han kjempet mot ødeleggelsen av miljøet som ledsaget internasjonale gruveselskaper metoder; for eksempel ved at utvinningen av gull i San Marcos-avdelingen og setter folks helse i fare ved bruken av cyanider og kvikksølv. Landsbyene San Miguel Ixtahuacán og Sipacapa, som hovedsakelig er bebodd av medlemmer av urfolksgruppene mam og sipacapense, var spesielt berørt. Marlingruven, som åpnet i 2005, er den største gullgruven i Guatemala og drives av Montana Explorada de Guatemala, S.A., et datterselskap 100 % eid av det kanadiske Goldcorp.[2][3]
Ramazzini kritiserte også den urettferdige fordeling av rikdom i Guatemala og tok til orde for landreformer på demokratisk grunnlag. Mange fattige bønder i bispedømmet San Marcos kunne ikke leve av inntektene fra sine egne åkre og jobbet også som dagarbeidere på kaffeplantasjer, hvorav noen var langt unna. Barnearbeid forekom også igjen og igjen; arbeidsmigrasjon rev familier fra hverandre og barns skolegang ble forstyrret.
Et fenomen de siste årene var en massiv utvandring av personer i arbeidsfør alder til USA, noe som ofte forsterket sosiale problemer. Biskop Ramazzini brukte ofte utenlandske medier for sine bekymringer, så han dro på intervjureise til USA og Canada for å påpeke årsakene til ulovlig innvandring fra Guatemala. Han tok også et sterkt oppgjør med den mellomamerikanske frihandelsavtalen (CAFTA) som var blitt implementert.
Biskop Ramazzini er involvert i Plataforma Agraria (PA), en sammenslutning av ulike grupper av bonderepresentanter, fagforeningsorganisasjoner og deler av den katolske kirke, som forhandler med regjeringen om jordspørsmålet og er spesielt engasjert i de fattige kaffebønders situasjon. Denne forpliktelsen førte til tider til en offentlig kontrovers med daværende president i Guatemala, Óscar Berger Perdomo.
På grunn av sitt sosiale engasjement og fremfor alt hans kritikk av internasjonale gruveselskaper og deres lokale partnere, er han flere ganger blitt drapstruet i Guatemala, et land preget av politisk vold. Disse drapstruslene ble omtalt i meksikanske medier den 4. april 2008.[4]
Biskop av Huehuetenango rediger
Den 14. mai 2012 utnevnte pave Benedikt XVI ham til biskop av Huehuetenango. Innsettelsen fant sted den 14. juli samme år.
Han overtok denne bispestolen etter Rodolfo Francisco Bobadilla Mata, C.M.[5]
Kardinal rediger
1. september 2019 kunngjorde pave Frans at han ønsket å ta ham inn i kardinalkollegiet som kardinalprest i konsistoriet den 5. oktober 2019.[6] Da han ble kreert til kardinal, tildelte paven ham tittelkirken San Giovanni Evangelista a Spinaceto den 5. oktober 2019.[7]
I 2022 presenterte han for pave Frans sin aldersbetingede avskjedssøknad fra bispedømmet Huehuetenango etter å ha fylt 75 år. Imidlertid avviste paven hans avskjed og ba ham om å fortsette å lede sist bispedømmet sitt. Ramazzini tok imot dette med glede.[8]
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Kardinal Álvaro Leonel Ramazzini Imeri (1947-) *1989[9]
Referanser rediger
- ^ «Álvaro Ramazzini asume la Diócesis de Huehuetenango» (spansk). Prensa Libre. Arkivert fra originalen 6. september 2012. Besøkt 21. januar 2023. Ugyldig
|dead-url=1(hjelp) Arkivert 6. september 2012 hos Wayback Machine. - ^ Kevin Clarke: In Central America, gold mining begins to lose its luster Arkivert 28. desember 2016 hos Wayback Machine.. I: U.S. Catholic, 3. mars 2009. Lest 15. februar 2011.
- ^ Marlin hos goldcorp.com. lest 15. februar 2011.
- ^ «Amenazas de muerte contra el obispo de San Marcos en Guatemala» (spansk). Zenit. 3. april 2008. Besøkt 22. oktober 2023.
- ^ Rinunce e nomine. Rinuncia del Vescovo di Huehuetenango (Guatemala) e nomina del successore, Bollettino. Sala stampa della Santa Sede, 14. mai 2012,lrdy 9. september 2012
- ^ «Nomina di Membri dei Dicasteri della Curia Romana». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 21. februar 2020. Besøkt 21. februar 2020.
- ^ «Concistoro Ordinario Pubblico: Assegnazione dei Titoli». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 5. oktober 2019. Besøkt 5. oktober 2019.
- ^ {Cesar Pérez Marroquín: Cardenal Álvaro Ramazzini: las razones por las que el Papa rechazó la renuncia del obispo de la Diócesis de Huehuetenango, Prensa Libre, 17. augost 2022
- ^ catholic-hierarchy.org rama, lest 20. januar 2024