«Utsikt over Delft»
«Utsikt over Delft» (Gezicht op Delft) er et oljemaleri av Johannes Vermeer utført ca.1660/1661[3]. Maleriet eies av museet Mauritshuis i Haag.[4] Maleriet er Vermeers største og mest tidkrevende verk muligens med unntak av «Maleren i sitt atelier» og kan ha vært et bestillingsverk utført på oppdrag av beskytteren Pieter van Ruijven.[5] Bildet viser en utsikt over byen Delft med kanalen Schie i forgrunnen. Vermeer arrangerte flere av bildets arkitektoniske elementer slik at de løper parallelt med billedrammens kant, men i motsetning til samtidens sedvanlige byutsikt, bruker ikke Vermeer elementer som å la veien fortsette inn i bakgrunnen for dermed å indikere byens liv og hemmeligheter.
| «Utsikt over Delft» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kunstner | Johannes Vermeer | ||
| Sjanger | byprospekt | ||
| År | ca. 1660-årene (1660; 1661)[1][2] | ||
| Dimensjoner | 96,5 × 115,7 cm | ||
| Plassering | Mauritshuis | ||
| Material(er) | oljemaling, lerret | ||
Til maleriet benyttet Vermeer en ensartet, sammenhengende farvepalett dominert av jordfarver som oker og brunt samt enkelte strøk av rødt. Det er interessant å legge merke til at skyene bryter opp akkurat over Nieuwe Kerk slik at kirketårnet fremstår i strålende, nesten overjordisk lys. Kirken inneholdt fra 1622 et monument over Vilhelm I av Oranien, helten fra frihetskampen mot Spania. Vilhelm var blitt snikmyrdet i Delft, men var høyt ansett i byen og Vermeer kan ha ønsket å komme med et politisk budskap med det himmelske lyset.
Bygningen lengst til høyre i bildet med et tårn på hver side ble kalt Rotterdam byport og denne eksisterte helt til 1836 da den ble revet.[5] Bygningen var fra middelalderen og utfra en tegning utført av Jan van Kessel på midten av 1600-tallet kan man se at den var forsynt med blant annet skyteskår.[5] Maleriet har blitt undersøkt ved hjelp av røntgen og infrarød teknologi og da viser det seg at Vermeer opprinnelig malte de to tårnene på bygningen badet i sollys, men har senere tonet dem betraktelig ned slik at de passer inn i den mørke delen nederst i bildet.[5]
«Utsikt over Delft» er et av Vermeers bilder hvor man antar at han har benyttet et camera obscura som hjelpemiddel i fremstillingsprosessen, dels på grunn av den presise detaljrikdommen maleriet er utført med, men også på grunn av det diffuse lyset som for eksempel sees i lyset i elven og som tilsvarer hva man ville observere gjennom et camera obscura.
Maleriet har mottatt mye berømmelse gjennom tiden. Forfatteren Marcel Proust omtaler det som «verdens beste maleri», og i sitt romanverk På sporet av den tapte tid lar han en av hovedpersonene besvime av henrykkelse foran maleriet.[6]
Referanser rediger
- ^ https://www.mauritshuis.nl/ontdek-collectie/kunstwerken/92-gezicht-op-delft/; besøksdato: 1. januar 2023.
- ^ https://rkd.nl/en/explore/images/52503; besøksdato: 1. januar 2023.
- ^ Monica Rotgans. «Utsikt over Delft, ca 1660-1661, Johannes Vermeer (1632-1675) ». I: Kunst for alle; nr 6, 2007
- ^ Johannes Vermeer, View of Delft, c. 1660 - 1661 mauritshuis.nl
- ^ a b c d View of Delft fra Essential Vermeer
- ^ Otto Nes. «Jan Vermeer, dikternes maler» I: Bokvennen; nr 4, 2002