«Solen» (1624)
«Solen» var en svensk gallion kjøpt i 1624 av den svenske marinen fra Holland. Det ble sprengt i filler av den svenske besetningen under et sjøslag og senket ved Oliva ikke langt fra Danzig. Vraket etter skipet er funnet i nyere tid.
| «Solen» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Sverige | ||
| Skipstype | Gallion | ||
| Bygget | ved | ||
| Operativ | Kjøpt i 1624 | ||
| Skjebne | Sprengt i 1627 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 150 lester, 450 tonn | ||
| Bestykning | 20 til 38 kanoner | ||
| Mannskap | 53 mann (uklart) | ||
«Solen» rediger
Den svenske kongen, Gustav II Adolf, opprustet den svenske flottan med et stort antall fartøyer enten bygget i svenske verfter eller kjøpt fra andre land utover 1620-årene. Fra de nederlandske verftene og havnene i Holland ble seks skip bestilt og levert til svenskene, samtidige var rangert som «mindre skip» eller mindre orlogsfartøyer med en vektklasse på 150 til 200 lester eller 300 til 500 tonn.
Disse var «Jungfrun», «Månen», «Regnbågen», «Enhörningen» og «Pelikanen» samt «Tigern» og «Solen», som kom i svensk tjeneste i året 1624. «Solen» ble armert med en bestykning på 38 kanoner etter å ha kommet til Älvsborg utenfor nåtidens Göteborg, og sendt videre til Østersjøen. «Solen» var et av skipene av svenskenes blokadestyrken som opprettholde en blokade av den polske fristaden Danzig og munningen av Wisla for å stoppe polsk aggresjon til sjøs mot de svenske interesser under den polske krigen. Det var ikke enkelt for svenskene, som utover året 1627 var utsatt for sykdommer og dårlig vær. Admiral Nils Stiernsköld ombord på sitt skip «Tigern» hadde ikke annet valg enn å trekke sine skipene til vinterhavn i Sverige, men først vil han ha et oppgjør med polakkene. Stiernsköld lokket ut polakkene ved å seile vekk, for deretter å snu tilbake i håp om å overraske dem.
Men overraskelsesmomentet gikk tapt for Stiernsköld som ikke rakk å fange den polske flåten før de var i sikkerheten under kanonene på Weichselmünde festning. I den neste dagen, en søndag 18. november 1627, gikk polakkene til angrep med ti skip som hadde med seg mange soldater for å overraske og borde de svenske krigsskipene som hadde ankret utenfor Oliva på Danzigs red. Først ble admiralskipet «Tigern» tatt, deretter forsøkt de andre polske skipene å ta «Solen» og «Pelikanen» som hadde forsøkt å unnsette Stiernsköld som falt dødelig såret under kampene. Kaptein Alexander Forratt tidlig under kampene ble drept av en muskettskule fra det polske krigsskipet «Meerman», deretter ble «Solen» omringet av flere skip som trodde det var et viseadmiralskip. «Pelikanen» klarte å redde seg vekk fra overmakten.
Besetningen ombord på «Solen» sloss tappert mot polakkene etter kapteinens død, først da det ble åpenbart at de polske soldatene var i ferd med å entre værdekket på skipet, gav styrmannen ordre om å sprenge opp skipet. Den svenske marinens reglementet forlangte at et skip om det er i fare for å falle i fiendens hender, skulle ødelegges. Det ble satt fyr på kruttkammeret ombord i skipet, som ble sprengt i stykker i en voldsom eksplosjon. Kort etterpå sank gallionen mens de overlevende ble plukket opp av polakkene. 46 besetningsmedlemmer har overlevd, men størrelsen på besetningen er ikke kjent. «Tigern» som var av den samme størrelse som «Solen», hadde opptil 100 sjøfolk og soldater om bord som besetning. Polske opplysninger mente sjøslaget så et tap på 350 drepte svenskere og 68 tatt til fange mot et tap på 47 falne.
Sjøslaget ved Oliva som tatt funnet sted i to timer, var et svensk nederlag med tap av to skip mens resten av eskadren seilt bort så raskt som mulig til Älvsnabben. den svenske rikskansler Axel Oxenstierna som fikk rede på denne nyheten i Pillau i desember, var opprørt først og fremst over at eskadren hadde trukket seg til Sverige uten å melde fra om nederlaget til den svenske hæren. Blokaden av Danzig var meget viktig for at forbindelsene mellom de svenske havnene og den svenske hæren i Preussen under krigen mot Polen ikke skulle avbrytes.
Den polske flåten i resten av krigen klarte ikke å utgjøre en så sterk trussel mot den svenske flåten som ble sterkere med flere og flere skip for hvert år. I januar 1629 ble flåten sendt til Wismar som støtte til den katolske ligaen som under trettiårskrigen hadde kommet til de nordtyske havnene. Den polske kongen Sigismund måtte slutte fred med sin nevø Gustav II Adolf som konsentrert seg om den katolske trusselen fra Tyskland. I sommeren 1630 gikk svenskekongen på land med en stor hær i Pommern, og i januar 1632 ble den polske flåten utslettet etter Wismar hadde overgitt seg til svenskene.
Vraket rediger
Danzig som var blitt en storby med et større havneområde under navnet Gdansk, skulle utvide den nordre havnen da anleggsarbeiderne oppdaget et vrak etter et seilskip den 20. oktober 1969. Vraket som deretter betegnes som «W-6», ble identifisert som det svenske krigsskipet «Solen» som lå på en dybde på 16 meter, omlagt 3 nautisk mil nordøst for Gdańsk havn, i posisjon 54° 28 nordlig bredde og 18° 42 østlig lengde. Det marinarkeologiske funnet og utgravningen var et pionerarbeid for det polske sjøfartsmuseet i Gdańsk, som fant bunnseksjonen og ballasten som besto av steiner sammen med flere tusen gjenstander og kanoner.
Fra W-6 vraket var tjue kanoner funnet, hvorav åtte som var støpt i Sverige med Vasa-symbolet som merke støpt inn på overflaten av bronsekanonene. To var støpt i Polen, og en i Russland, sannsynlig kjøpt av svenskene. Den ene kanonen fra Polen var støpt for den polske kong Zygmunt August (1548–1572). Over 6 000 funngjenstander har blitt hevet opp av vrakstedet, deriblant en skulptur som kan forestille Herkules, andre skulpturer som forestiller denne antikke guden, var også funnet på regalskipet «Vasa», også et svensk krigsskip fra 1628. En skatt i form av firkantede mynter kalt klippingar i sølv og kobber var også funnet.
I 1975 ble ballasten tatt bort fra vraket for å komme til bunnen, men knapt fem år senere måtte det flyttes fra vrakstedet i innseilingen til den nordre havnen av Gdańsk. Med flytekran ble «Solen» tatt opp den 10. september 1980 og flyttet til et annet sted i området Gdyania-Orlov. Deretter lå vraket i denne anmerkede posisjonen «W-6» under tilsyn av museet som har tatt en rekke gjenstander til sine utstillingsrommene.