«Pike med perleøredobb»

maleri av Johannes Vermeer
For filmen oppkalt etter kunstverket se Pike med perleøredobb (film)

Maleriet «Pike med perleøredobb» (nederlandsk Het Meisje met de Parel) er et av den nederlandske maleren Johannes Vermeers mest kjente verk. Maleriet avbilder en jente, med perleøredobben hun har på som fokuspunkt. Maleriet befinner seg i dag i Mauritshuis i Haag. Det er blitt kalt «Nordens Mona Lisa» eller «det nederlandske Mona Lisa».

«Pike med perleøredobb»
KunstnerJohannes Vermeer
Sjangertronie
Årca. 1665[1]
Dimensjoner44,5 × 39 cm
PlasseringMauritshuis
Material(er)oljemaling, lerret
Betydningsfull hendelserestaurering (1882),[2] restaurering (1994),[2] salg (16. mai 1696), kjøp (1881),[3][4] testamentarisk gave (1902),[4] Leasing

Det er generelt veldig lite som er kjent om Vermeer og hans arbeider. Dette maleriet er signert «IVMeer», men ikke datert. Det er uklart hvorvidt dette maleriet ble malt på bestilling, og i så fall av hvem. Det er uansett antagelig ikke ment som et tradisjonelt portrett.

Motivet rediger

«Pike med perleøredobb» forestiller en ung pike med et ultramarin og hvitmalt tørkle hvor et lysende gult stykke stoff er påført og faller ned langs ryggen. Hun er iført en brun-gul jakke med hvit krave, eller det er et stykke tøy under jakken som stikker opp. Det hvite står i sterk kontrast til resten av jakken og bildets mørke bakgrunn. Kravens hvite lys reflekteres i den lille perleøredobben som lyser opp i bildets sentrum. Øreringen fremstår tross dens størrelsen – den består stort sett kun av to malerstrøk – som et funklende senter i bildets komposisjon. Piken står med siden til og med hodet vendt slik at hun titter seg tilbake over skulderen på beskueren. Munnen er en anelse åpen, muligens som for å antyde tale.

Deler av motivet er sannsynligvis delvis inspirert av samtidens interesse for eksotisk orientalsk kultur som var oppstått blant annet på bakgrunn av kriger med Det osmanske rike. Selv om en nederlandsk pike på 1600-tallet neppe ville ha iført seg en turban, antas det at portrettet i stedet er inspirert av andre malerier fremfor av noe Vermeer hadde observert rundt seg. Spesielt er Michiel Sweerts` «Gutt med turban og bouquet» blitt nevnt. Sweerts` maleri er ti år før Vermeers og benytter noen av de samme farvekombinasjonene.

«Pike med perleøredobb» har en mørk bakgrunn som fremhever konturene i pikens ansikt og fornemmelsen av tredimensjonalitet – en effekt Leonardo da Vinci allerede hadde bemerket og beskrevet i forrige århundre. De to dominerende farvene i bildet, ultramarin og sitrongul, var to farver som Vermeer brukte i flere malerier og som han klarte å skape en harmoni med. Ultramarin produserte Vermeer selv ved å blande i pulverisert Lapis lazuli, en svært kostbar farve som hans samtidige malere sjeldent benyttet, men som gir farven et spesielt briljant lys.

Etter en restaurering av maleriet i 1994 er de subtile farvevalgene og pikens blikk mot beskueren blitt sterkt forbedret.[5] Ved samme anledning fremkom det også at et lysglimt på perlen ikke var i bildets original, men at det derimot var en liten lysavspeiling på pikens underleppe som ellers var forsvunnet.

Bakgrunn rediger

Etter at maleriet hadde vært forsvunnet i over 200 år fant kunstsamleren Arnoldus Andries des Tombe det på en kunstauksjon i Haag i 1881. Bildet var da sterkt medtatt og det var tilskrevet en ukjent maler. Tombe fikk kjøpt bildet for to gylden og tretti cent. Da han døde i 1902 uten arvinger hadde han testamentert maleriet og tolv andre til Mauritshuis.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ http://www.getty.edu/cona/CONAFullSubject.aspx?subid=700008486; besøksdato: 23. august 2018.
  2. ^ a b http://www.girl-with-a-pearl-earring.info/conservation.htm.
  3. ^ English Wikipedia community (på en), Wikipedia, Wikidata Q328, https://en.wikipedia.org/ 
  4. ^ a b https://www.mauritshuis.nl/en/our-collection/artworks/670-girl-with-a-pearl-earring/; besøksdato: 4. juni 2023.
  5. ^ Wadum, Jørgen Wadum, L. Struik van der Loeff og R. Hoppenbrouwers (1994), Vermeer illuminated. Conservation, Restoration and Research., The Hague

Eksterne lenker rediger