«Herkules» (1556)
«Herkules» som først var nevnt i året 1556, var også kjent som «Lang Herkules» i dansk tjeneste og som «Danska Hercules» eller «Hercules» i svensk tjeneste. Dette storskipet på over 200 lester i deplasement, som ment opptil 800 tonn, ble erobret under det første slaget ved Bornholm den 30. mai 1563 av den såkalte «Bröllopsflottan» fra Sverige. Erobringen av det danske admiralskipet sammen med «Hektor» på 300 tonn og «Hjorten» på 300 tonn startet den store krigen mellom Danmark-Norge og Sverige, deretter kjent som den nordiske syvårskrigen.
| «Herkules» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Danmark-Norge | ||
| Skipstype | Storskip av type karakk eller gallion | ||
| Bygget | ved | ||
| Operativ | 1556 | ||
| Skjebne | Erobret av svenskene i 1563 Levert tilbake i 1570 Skjebne ukjent | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | Over 200 lester, oppgitt til 800 tonn | ||
| Bestykning | 72-90 skyts | ||
| Mannskap | 1558: 219 sjømenn og knekter 1562: 177 sjømenn og knekter 1565: 460 til 525 mann | ||
«Herkules» rediger
Det danske storskipet «Herkules» på 200 lester eller 800 tonn i deplasement for første gang var nevnt i året 1556 som et orlogsskip i den danske orlogsflåden, og var beskrevet som et stort firemasters skip som hadde en besetning på 219 mann ifølge en flåteliste fra året 1558. På denne flåtelisten var «Hercules» en av de to største storskipene i flåten etter flaggskipet «Fortuna», med åtti sjømenn og 16 såkalte «bøsseskyttere» eller kanonskyttere. Antallet skyttere ombord på «Herkules» indikerte opptil 32 kanoner siden det er antatt at en skytter var ansvarlig for to kanoner hver.
«Herkules» var sjeldent omtalt på de fåtallige dokumentene om den dansk-norske fellesflåtens virksomheter fram til våren 1563, men som et av de største skipene ble det tatt i bruk som admiralskip for admiral Jakob Brockenhus som seilte ut den 4. mai i spissen for en eskadre på ti skip til Bornholm. Samtidig hadde den svenske kongen, Erik XIV, utrustet en krigsflåte kalt «bröllopsflottan» som skulle seile til den nordtyske kysten for å hente hans brud i Hessen for et forekommende bryllup.
Situasjonen mellom de to nordiske kongedømmer var spent, og svenskekongen beordret admiral Jakob Bagge om å ta opp kamp med danskene om han skulle komme ut for disse underveis. Brockenhus hadde dratt til Bornholm på kongens ordre for å gjøre alvor av sine trusler om å sette Sverige under blokade.
Om morgenen den 30. mai 1563 observerte Brockenhus flere seil ute på Østersjøen fra sin base i Rønne, og dro ut ombord på «Herkules» sammen med sine sekundanter, to skip hver på 300 tonn i deplasement. Kongens instrukser var meget tydelig, alle skip på vei til eller fra Sverige skulle visiteres, og handelsskip med livsmidler eller ammunisjon skulle bli tatt i arrest. Etter datidens krav måtte svenskene i fremmede farvann stryke deres skværseil som tegn på respekt, men dette var ikke gjort etter hvert som danskene kom nærmere. Som reaksjon på dette ble det avfyrt tre løsskudd, deretter med skarpt skudd.
Den første kanonkulen slo gjennom storseilet på det svenske admiralskipet «Elefanten», og dermed var et sjøslag startet. Bagge gikk umiddelbart til angrep med hele sin flåte på 19 skip, og klarte å omringe den mindre sjøstyrken på bare tre skip etter et heldig treff på 600 fot avstand som kappet ned stormasten på «Herkules». Stormasten med taklene kom i veien for de danske skytterne som ikke kunne skyte mot svenskene som derimot hadde fri sikte på deres mål.
Etter tre timer var sjøslaget over etter Brockenhus måtte overgi seg, og over åtte hundre menn ble tatt til fange. Ifølge de svenske dokumentene hadde de to mindre sekundantene, «Hektor» og «Hjorten» ikke mer enn 150 mann hver i svensk tjeneste. Over halvparten av fangene som ble utsatt for en offentlig ydmykelse i Stockholm, kom fra flaggskipet «Herkules».
«Hercules» i krig rediger
Under den nordiske syvårskrigen fortsatte det tidlige danske storskipet sin deltagelse i sjøslagene som «Svenska Hercules» fram til partene hadde forliket seg med en fredsavtale som forlangte at alle erobrede fartøyer i svensk tjeneste skulle leveres tilbake til Danmark. I året 1565 hadde det svenske krigsskipet en besetning på mellom 460 og 525 mann ombord sammen med en bestykning på mellom 72 og 90 skyts.
Under sjøslagene deltok dette skipet med heder, spesielt under det tredje slaget ved Öland den 26. juli 1566, der det hadde kommet under angrep fra flere allierte skip ifølge de svenske beretninger. Sammen med resten av den svenske flåten hadde «Hercules» brutt kontakten med den allierte flåten og kommet seg til skjærgården ved Blekinge. Da det brøt ut en voldsom storm som utslettet store deler av den dansk-norske og lübeckske flåten utenfor Gotland, måtte svenskene komme seg ut i åpen sjø. Danskene fant senere vrakgods som hadde svensk opprinnelse, og først trodde at den svenske flåten hadde også kommet ut for ulykken i den samme natten.
Men det viste seg at vrakgodset som besto av løsgjenstander og en mast med et flagg, kom fra «Hercules», som var det eneste skipet som mistet en mast under stormen som forårsaket skader på de fleste skipene. Bare «Hercules» måtte i verft mens skadene på de andre skipene kunne repareres til sjøs.
Sjøkrigen ebbet ut etter dette, og «Hercules» ble ombygd fra et firemasters skip til å ha tre master ved året 1568. Etter krigens opphøret måtte svenskene leverte tilbake alle skipene de hadde erobret i løpet av krigsårene, deriblant «Jægermester» på 1100 tonn og «Herkules» på 800 tonn som de største. Etter å ha blitt overført til dansk tjeneste, forsvant dette skipet ut av flåtelistene ved året 1572. I dette året hadde et nytt skip overtatt navnet «Hercules».
Litteratur rediger
- Jørgen H. Barfod, Den danske flådes Historie 1533-1588: Christian 3.s flåde 1995 ISBN 87-00-24526-7
- Alexej Smirnov, Det Första Stora Kriget 2009 ISBN 978-91-7329-020-3