«Girona»
«La Girona» var en galeass, stort krigsskip, i den spanske armadaen fra 1588 som grunnstøtte og sank utenfor Lacada Point i grevskapet Antrim i dagens Nord-Irland natt til 26. oktober 1588, etter å ha tatt seg østover langs nordkysten av Ulster. Vraket er bemerkelsesverdig grunnet både det store antallet av liv som gikk tapt og de skattene som senere gjenvunnet.
| «Girona» | |||
|---|---|---|---|
 En framstilling av en galeass fra den spanske armadaen | |||
| Karriere | |||
| Land | Spania | ||
| Skipstype | Galeass | ||
| Bygget | ved | ||
| Skjebne | Forliste den 26. oktober 1588 | ||
| Tekniske data | |||
| Bestykning | 50 kanoner | ||
| Mannskap | over 1300, 9 overlevde | ||
Bakgrunn rediger
«La Girona» ble oppkalt etter den spanske adelsfamilien Girones, som på den tiden nettopp hadde blitt hertuger av Osuna, en tittel opprettet av kong Filip II av Spania i 1562, og visekonger av kongedømmet Napoli[1] (ikke etter Girona, det katalanske navnet på byen og provinsen Gerona). Kapteinen var Hugo de Moncada y Gralla (død 1599), ridder av Malteserordenen.[1]
Den spanske armadaen besto opprinnelig av 130 skip da den seilte ut fra La Coruña i Spania. Etter nederlaget i sjøslaget ved Gravelines ved kysten av dagens Frankrike mellom de spanske og engelske flåter, hvor spanjolene tapte rundt tjue skip,[2] forsøkte armadaen forsøkt å vende hjem til Spania gjennom den nordlige Atlanterhavet, og således seile rundt de britiske øyer og Irland da den ble drevet fra kursen av voldsomme stormer, mot vestkysten av Irland.[2] Utsiktene til en spansk militær landgang skremte dronning Elizabeth Is engelske regjeringen i Dublin som krevde harde tiltak overfor de spanske og katolske inntrengerne og mot alle irske katolikker som hjalp dem. De skulle henrettes ved henging.[2]
Skipsforlis rediger
.jpg)
«La Girona» hadde ankret opp med et skadet ror i Killybegs havn sør-vest for Tír Chonaill, en irsk-gælisk túath (den grunnleggende politisk og jurisdiksjonell enhet) som dekket det meste av det da nyetablerte grevskapet Donegal vest i Ulster. Med bistand fra en irsk høvding, MacSweeney Bannagh, ble skipet reparert med 1300 mann om bord, blant annet Alonso Martínez de Leyva, ridder og mottaker av Santiago-ordenen.[1]
Etter at estuaret Lough Foyle ble ryddet, slo det til en kuling og «La Girona» ble fordrevet videre til Lacada Point og «Spanish Rocks» (som disse ble kjent senere), nær Ballintoy i Route, et territorium på nordkysten av grevskapet Antrim i nordøst for Ulster, natt til 26. oktober 1588. Hensikten var å seile mot katolske Skottland i håp om at det var tryggere der enn trusselen fra de mange engelske soldatene i Irland.[3] Den 26. oktober blåste det opp en voldsom kuling og de spanske sjøfolkene slet med å holde kontroll over skipet. I kaoset som fulgte, ble «La Girona» blåst ut av kurs og mot klippene ved Lacada Point nær den gamle middelalderborgen Dunluce Castle.[4]
Av de anslåtte 1300 sjelene om bord var det kun ni overlevende. 260 lik skyllet i land og ble gravlagt i en felles grav på den lokale kirkegården.
De overlevende ble sendt videre til Skottland av den lokale klanlederen, Sorley Boy MacDonnell fra Dunluce Castle, som lå like vest på Giant's Causeway-klippene med utsikt over kysten. Derfra antas MacDonnell også å ha utført det første hemmelige bergingsarbeidet på forliset.[5]
Berging rediger
Mellom 1967 og april 1968, utenfor kysten av Portballintrae (Port-na-Spaniagh Bay), lokaliserte et team bestående av den lokal dykker og historikeren John MacLennan, sammen med et team av belgiske dykkere (blant annet undervannsarkeologen Robert Sténuit, verdens første akvanaut) levningene av vraket og brakte fram det største funnet av en skatt fra et skip tilhørende den spanske armada som ble berget fram til den tiden.[6][7] Undervannsområdet ble utpekt i henhold til Loven om beskyttelse av vrak (Protection of Wrecks Act 1973 (c. 33)) den 22. april 1993.[8]
Minnemarkering rediger
.jpg)
Ødeleggelsen av La Girona ble offisielt minnet med en periodeillustrasjon på baksiden av pundsedler tidligere utstedt av First Trust Bank (nå hetende AIB) i Nord-Irland.[9]
Utstilling ved Ulster Museum i Belfast rediger
«Skatter fra Girona». Gull- og sølvmynter, smykker, våpen og bruksgjenstander fra den spanske galleasen, «La Girona», er utstilt permanent på Ulster Museum (en del av National Museums of Northern Ireland) i området Stranmillis i sørlige Belfast.
-
Skattkiste, ansett fra den tidlige berging fra vraket -
Gullmynter fra «La Girona» -
Malteserordenen i gull, antagelig fra Hugo de Moncada y Gralla -
Kanon fra vraket -
Jernkanon med kuler
.JPG)
Referanser rediger
- ^ a b c «La busca de galeones. Pasado y actualidad», Conference by Hugo O'Donnell y Duque de Estrada of the Real Academia de la Historia, 6th November 2019.
- ^ a b c «The history of Spanish Armada Ireland»
- ^ Shipswreck! The Story of the Girona, Belfast Entries 17. november 2021
- ^ «La Girona: Northern Ireland's Most Famous Shipwreck?», Thegiantscausewaytour.com
- ^ «La Girona» (PDF). Annual Report of the Advisory Committee on Historic Wrecks, 2005. Advisory Committee on Historic Wreck Sites; s. 35.
- ^ «Girona gold: How a diver discovered 400-year-old treasure», BBC 27. mai 2017.
- ^ Sténuit, Robert (1973): Treasures of the Armada. Overs. Francine Barker. New York: E. P. Dutton & Co. ISBN 0-525-22245-6.
- ^ «What Are Protected Wreck Sites?», Historic England
- ^ First Trust £10 1998, Ron Wise's Banknote World. Arkivert fra originalen den 3. juni 2011.
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
(en) Galleass Girona – kategori av bilder, video eller lyd på Commons