«Gigant»
«Gigant» (russisk: «Гигант») er det største luftskipet som har blitt bygd i Russland. Det hadde et volum på 20 500 m³. I 1912 anmodet det russiske forsvarsministeriet luftskipingeniører i Russo-Baltique fabrikkene om å bli med på prosjektet, og tre år senere var det planlagte luftskipet ferdig og fylt med hydrogengass for jomfruturen. Under flyvning i lav høyde 10. februar 1915 opplevde besetningen at luftskipet fikk strukturelt sammenbrudd da ballonghylsteret brakk sammen på midten. Prosjektet ble oppgitt på slutten av 1915.
| «Gigant» | |||
|---|---|---|---|
 Luftskipet «Gigant» | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Halvstiv luftskip | ||
| Produsent | Russo-Baltique | ||
| Designet av | A.I. Sjabskij A.M. Kovanko | ||
| Første flyvning | 1915 | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 114 m | ||
| Høyde | 17 m | ||
| Volum | 20 500 m³ | ||
| Gass | hydrogen | ||
| Motorer | 4 motorer | ||
Klassifikasjon rediger
Den russiske hæren som opprettet armeballongkorpset i 1906, hadde en meget ambisiøs plan om å skape seg en luftskipsflåte i 1909 til 1914, hvor disse skulle klassifiseres ifølge volum. De minste med volum på mindre enn 5 000 m³ klassifiseres som «feltspeiderluftskip», de med mellom 5 000 m³ og 7 500 m³ som «andreklasses krysserluftskip», og de med mellom 7 500 m³ og 10 000 m³ som «førsteklasses krysserluftskip». Den største klassifikasjonen på luftskip i russisk tjeneste med over 10 000 m³ har betegnelsen «linjeskip». Alle disse betegnelsene er hentet fra den russiske marinen som fortsatt med å bruke ordet «linjeskip» på slagskip.[1]
Ingen av de planlagte linjeskip-luftskipene kom i tjeneste. «Gigant» var det eneste var ferdigbygd. To andre prosjekter er kjent, «Luftkrysseren» som var ment å ha 25 000 m³ i volum, og «General Meusnier», et franskbygd Clément-Bayard luftskip med volum på 20 000 m³, var kjøpt i 1916.[2] Krigen hadde demonstrert vansker med bruk av luftskip i krigsformål, og hydrogengassforbruk var stor ettersom ingen ballonghylster oppkonstruert med datidens materialer var fullstendig tett. Et alvorlig slag kom med den russiske retretten ut av Polen i året 1915, da to viktige fasiliteter for lagring av hydrogen gikk tapt til tyskerne. Dermed hadde ikke russerne lenger nok hydrogen for hele armeballongkorpset.[3]
Historie rediger
I 22. desember 1912 ble det skrevet kontrakt om bygging av et luftskip hos Russo-Baltique med en teoretisk volum på 18 000 m³, som skulle være klart for levering i april 1914.[4][5] Til tross for krigsutbruddet i august 1914 ble ikke arbeidet avbrutt, og vinteren 1914–1915 erklærte fabrikkene at de hadde bygd ferdig luftskipet.[4] Det ble sendt til luftskiphangarbygningen i Salizi ved byen Gatchina utenfor Petrograd. Under forberedelsene til å fylle ballonghylsteret med hydrogen og luft, hadde nye styrkeberegninger vist at to motorer måtte fjernes.[6] Gondolen som skulle romme de fire motorene, måtte ombygges slik at de to frontale motorene ble flyttet nærmere midtskipet. Dette ble gjort uten at sjefdesigneren som skulle påse luftskipsbyggingen ble informert.[4] Dermed måtte «Gigant» lettet med bare to motorer.
Den første flyvningen til «Gigant» den 10. februar 1915 endte i katastrofe.[4] Ombyggingen kan ha endret vektfordelingen mellom ballonghylsteret og den meget lange gondolen, ved at de to tunge flymotorene ble flyttet altfor nær tyngdepunktet til konstruksjonen. Dermed kollapset ballonghylsteret under vekten, og en av bærewirene ble truffet av den ene propellen. Dermed brakk ballonghylsteret nesten i to midtskips. Besetningen klarte å lande luftskipet, men skadene var meget store.[4][6] Etter å ha fjernet luftskipet fra skogene,[5] begynte arbeidet med å utbedre skadene og forbedre designet.
I 27. oktober 2015 sendt prosjektansvarlig ved direktoratet en forespørsel om 600 sylindre med hydrogen. «Gigant» hadde blitt reparert og utbedret, med et nytt ballonghylster på 30 000 m³. Storfyrst Aleksander Mikhailovitsj som hadde ansvaret for krigslagre av kjemikalier, kunne ikke akseptere forespørselen ettersom lagrene av hydrogengass var blitt redusert i løpet av krigen.[4] Svaret datert den 11. desember 1916 var slutten på prosjektet. Ballonghylsteret ble gjenbrukt mens gondolen og kjølkonstruksjonen ble hugget opp, og noen av delene ble brukt i flyproduksjon.[2]
Tekniske beskrivelse rediger
«Gigant» var bygd som et halvstivt luftskip med en stiv kjølkonstruksjon som besto av en langsgående stålrørstruktur på nederst del av ballonghylsteret, og en meget lang gondol, som besto av duk over et stålrørskjelett. I selve ballonghylsteret hadde man tre ballonet, hver på 1 800 m³, som fyltes med trykkluft for å justere løfteevnen. Om luftmengden økte i disse, så ville løfteevnen reduseres og luftskipet falle. Om luftmengden minsket i disse, så ville luftskipet stige.
Fire motorer, hver på 215 hestekrefter og en vekt på 750 kg, ble satt inn i separate motorgondoler, to på hver side av passasjergondolen. Ved ombyggingen i forkanten av jomfruturen ble de to motorene bak tatt bort, og de to foran ble flyttet midtskips. Dette skal ha skjedd i luftskipshangaren på initiativ av kapteinløytnant Lippinga uten at sjefdesigneren var informert.[4]
Etter krasjet ble «Gigant» reparert og forbedret, men etter anmodningen om hydrogengass ble avslått i desember 1915 ble hele prosjektet lagt ned. Luftskipet ville da hatt et større ballonghylster på 30 000 m³.
Spesifikasjoner rediger
- Type: Halvstivt luftskip[6]
Dimensjoner rediger
- Lengde: 114 m
- Diameter: 17 m
- Gasskapasitet: 20 500 m³
- Lasteevne: 9 000 kg
Ytelser rediger
- Motorer: 4 215 hk motor. Kuttet til 2 215 hk motorer for jomfruturen.
- Planlagt fart: 58 km/t
- Planlagt høyde: 2 500 m
- Planlagt rekkevidde: 20 timer
Referanser rediger
- ^ Imperial Russian Air Service, s. 442
- ^ a b Imperial Russian Air Service, s. 446
- ^ Imperial Russian Air Service, s. 448
- ^ a b c d e f g «Русские дирижабли | lemur59.ru». lemur59.ru (russisk). Besøkt 12. juni 2017.
- ^ a b Imperial Russian Air Service, s. 444
- ^ a b c «АВИАЦИЯ - АВИАТЕХНИКА - Дирижабли - Дирижабль «ГИГАНТ» - РЕТРОПЛАНЪ». www.retroplan.ru (russisk). Besøkt 12. juni 2017.
Litteratur rediger
- Thomas Darcey, Alan Durkota, Victor Kulikov; The Imperial Russian Air Service: Famous Pilots and Aircraft of World War I 1995 utgitt av Flying Machines Press ISBN 0-9637110-2-4
Eksterne lenker rediger
- http://survincity.com/2011/09/russian-airships-until-1917/
- http://www.retroplan.ru/encyclopaedia.html?sobi2Task=sobi2Details&sobi2Id=279 (russisk)
- http://avialug.tripod.com/russian2.html (russisk)
- http://dolgoprud.org/photo/?sect=9&subsect=94&photo=3350 (russisk, engelsk, fransk)
- https://paper-models.ru/models/item/dirizhabl-gigant (russisk)
- https://tech.wikireading.ru/2427 (russisk)
- http://lemur59.ru/node/8913 (russisk)