«Fridericus Quintus»

«Fridericus Quintus» var en tredekker bygd for den dansk-norske fellesflåten og sjøsatt den 7. desember 1753. Skipet som hadde navn etter Frederik V fikk en kort karriere, og utgikk bare 22 år etter sjøsettingen.

«Fridericus Quintus»
Kongen som gallionsfigur, modell fra Orlogsmuséet i København
Karriere
LandDanmark-Norge
SkipstypeTredekker som linjeskip
Bygget ved Nyholm, København
Sjøsatt24. november 1753
SkjebneUtgått og opphugd i 1775
Tekniske data
Deplasement1370 lester (2740 tonn)
Lengde174 fot (54,5 m)
Bredde47 fot 6 tommer (15 m)
Bestykning90 kanoner, hvorav
Nedre dekk:
26 36-punds kanoner
Mellomdekk:
26 18-punds kanoner
Øvre dekk:
26 12-punds kanoner
Skansen og bakken:
12 6-punds kanoner
Mannskap800 mann

«Fridericus Quintus» rediger

Planleggingen av «Fridericus Quintus» begynte i 1750 da den dansk-norske flåtens konstruktionskommission anmodet de to skipsbyggerne P. Brock og P. Kiøning om å levere tegninger over et 90-kanoners linjeskip. Skipsbyggemester Andreas Turesen hadde overtatt posten som sjef på Holmen, og det var ham komiteen henvendte seg til.[1] Turesen fullførte sine konstruksjonstegninger den 16. oktober 1752, og disse ble senere godkjente med kongens signatur den 13. november 1752.[2]

Turesens tegning, bevart i det danske Rigsarkivet, viser en slank tredekker med lav skansebekledning der et halvdekk var satt. Dimensjonene som har blitt oppgitt – en lengde på 54,5 m og bredde på 15 m, som sammen med det oppgitte deplasementsmålet på 1370 lester – var noe mindre enn de andre dansk-norske tredekkerne på 1700-tallet. Det var også den eneste tredekker siden 1712 som deltok i en flåteoperasjon, ettersom disse vanligvis var i opplag i mesteparten av deres karriere. Bestykningen fordelt på tre dekk var på 90 kanoner, hvorav 26 36-punds, 26 18-punds og 26 12-punds kanoner samt 12 6-punds kanoner på skansen. Størrelsen på besetningen var på rundt åtte hundre mann.

Admiralskip rediger

Ni år etter sjøsettingen ble «Fridericus Quintus» utrustet for admiral C. F. le Sage de Fontenay. Han førte en eskadre på 14 linjeskip og 8 fregatter til sjøs for å avskrekke eventuell aggresjon fra Russland over det holstenske spørsmålet. Fra 13. juli til 4. august 1762 krysset den dansk-norske eskadren i Østersjøen mens betydelige dansk-norske styrker, deriblant flere tusen nordmenn, ble satt i beredskap i Slesvig-Holsten. Den russiske tsar Peter III som sønn av hertug Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp, gjorde krav på sin fars tapte besittelser, og hadde til hensikt å angripe Danmark-Norge.[3] Den russiske flåten under syvårskrigen mot Preussen var en slagkraftig styrke som blokkerte de danske stredene mot britene med høye 80-kanoners tredekkere.[4] Likevel kunne de Fontenay fra sitt ankringssted ved Bornholm hindre russerne i å bringe forsyninger inn sjøveien. Han forsinket den russiske hæren fra å rykke vestover i Mecklenburg, hvilket skulle vise seg heldigt.[5]

Katarina IIs statskupp forhindret krigen i å bryte ut, og «Fridericus Quintus» kunne settes i opplag etter at krisen var overstått. For de norske styrkene var krisen kostbar; tilsammen mer enn 3 000 nordmenn døde av sykdommer.[5] I 1775 ble skipet tatt ut av flåtelistene og straks opphugd. Det ble erstattet av den nyere tredekkeren «Christian den Syvende» som var sjøsatt i 1767 og flere år senere ble satt i stand for å kunne utrustes om det skulle bryte ut krig.

Referanser rediger

  1. ^ Orlogsskibe, s. 36
  2. ^ Orlogsskibe, s. 37
  3. ^ Lohmeier, Dieter: Kleiner Staat ganz groß, Schleswig-Holstein-Gottorf, Westholsteinische Verlagsanstalt, Boyens & Co, Heide, 1997
  4. ^ Russian Warships, s. 60
  5. ^ a b Ersland, s. 257

Litteratur rediger

  • Hans Christian Bjerg og John Erichsen: Danske orlogsskibe 1690-1860 1980 ISBN 87-15-06956-7
  • John Tredrea og Eduard Sozaev: Russian Warships in the Age of Sail 1696-1860 2010 ISBN 978-1-84832-058-1
  • Geir Atle Ersland og Terje H. Holm, Norsk Forsvarshistorie bind 1: Krigsmakt og kongemakt 900-1814 2000 ISBN 82-514-0558-0

Eksterne lenker rediger