«Barbarossa»

«Barbarossa» var et orlogsfartøy tilhørende Den tyske forbundsmarine. Opprinnelige var skipet et engelsk havgående passasjerskip med navnet RMS «Britannia». Det ble sjøsatt i 1840 og overtatt av Den tyske forbundsmarine i 1848.

«Barbarossa»
Karriere
Flaggstat		Storbritannia
Skipstype		1848 Dampdrevet fregatt 1854 Troppetransportskip 1873 Losjiskip
Bygget		ved Robert Duncan & Co, Greenock
Kjølstrekking		1839
Sjøsatt		5. februar 1840
Skjebne		Senket som målskip juli 1880
Hjemmehavn		Liverpool
Tekniske data
Lengde		64,69 m
Bredde		16,5 m som hjuldamper
Dypgående		5,18 m
Framdrift		740 hk med en to-sylinders dampmaskin montert til to sidehjul. Maks fart: 8 til 9 knop
Bestykning		9 68-punds granatkanoner
Mannskap		Om lag 200 mann

RMS «Britannia»

Skipet ble bygget hos Robert Duncan & Co i Greenock. Det gikk, sammen med søsterskipene «Acadia», «Caledonia» og «Columbia», i den transatlantiske post- og passasjertrafikken. Disse fartøyene ble sommeren 1840 de første passasjerskipene Cunard Line satte inn i transatlantisk trafikk.

RMS «Britannia» var et lite skip på 207 fot (63 meter) lengde og 34 fot (10,3 meter) bredde. Skipet hadde tre master. Med sine sidehjul og en kraftig dampmaskin, som produserte omtrent 740 hestekrefter, var det relativt raskt for sin tid. På jomfruturen over Atlanterhavet fra Liverpool i England til Halifax i Nova Scotia i Canada var reisetiden på 12 dager og 10 timer. Turen tilbake tok bare 10 dager. Med en displacement på 1154 tonn hadde passasjerskipet kapasitet til å ta ombord 115 passasjerer. Besetningen var på 85 mann.

Alle fire søsterskipene var i drift fra vinteren 1841. Charles Dickens reiste i januar 1842 til USA ombord på RMS «Britannia», men var meget sjøsyk under mesteparten av reisen. Billetten til Halifax inkludert måltider var på 35 guineas, en betydelig sum den gang.

Krigsskipet «Barbarossa»

Cunard Line solgte i 1848 passasjerskipet til Den tyske forbundsmarine. Under britisk flagg og med britisk mannskap kom skipet 19. mars 1849 til den tyske havnen Geestemünde ved Bremerhaven. Det ble der overlevert til Den tyske forbundsmarine, som startet arbeidet med å bygge det om til et krigsskip. Skroget måtte forsterkes for å tåle flere tyngre kanoner på det åpne dekket foran og akter på skipet. Det ble satt i operativ tjeneste under et nytt navn, SMS «Barbarossa».

Det nye dampdrevne krigsskipet, kategorisert som en fregatt, kom i kamp under den første slesvigske krigen. Den 4. juni 1849 deltok «Barbarossa» i trefningen ved Helgoland. De tyske orlogsfartøyene ble ledet av kontreadmiral Brommy fra Bremerhaven. Trefningen var den første og siste kampen for «Barbarossa». Den 31. desember 1851 ble det besluttet å oppløse den tyske forbundsmarinen.

Troppetransportskipet

Preussen, som på den tid hadde en egen flåteorganisasjon, kjøpte «Barbarossa» og den seilførende fregatten «Gefion», som var erobret fra Danmark i 1849. «Barbarossa» fikk den ene av de gjenværende mastene fjernet, siden det som dampskip ikke var avhengig av vind.

Skipet ble i 1854 solgt videre til det britiske Royal Navy, som benyttet det til troppetransportskip for forflytning av de britiske styrkene til Krim-halvøya under Krimkrigen. I britisk tjeneste ble skipet hetende HMS «Barbarossa».

Etter en lang periode som troppetransportskip ble det i 1873 sendt tilbake til Tyskland. Der ble riggingen helt tatt bort under ombygging av det eldre skipet til losjiskip i Danzig. I 1880 ble alt av verdi fjernet fra «Barbarossa» i Kiel. Deretter ble det tatt ut av den tyske flåtelisten. Skipet ble benyttet som målskip for utprøving av torpedoer. Det ble senket av SMS «Zieten» den 28. juli 1880.