«Altmark» var et militært tysk tankskip (oljetanker) og forsyningsskip, ett av fem i klassen Dithmarschen, bygget mellom 1937 og 1939 hos Howaldtswerke i Kiel. De andre fire var: «Dithmarschen», «Westerwald» (omdøpt til «Nordmark»), «Franken» og «Ermland». I alt ni var bestilt, men kun fem ble ferdigstilt.

«Altmark»
«Altmark» i begynnelsen av 1940 i Jøssingfjorden.
Karriere
LandTyskland
FlaggstatNazi-Tyskland
SkipstypeTankskip/forsyningsskip
KlasseDithmarschen
Bygget ved Howaldtswerke, Kiel
Kjølstrekking15. juni 1936
Sjøsatt13. november 1937
Overtatt14. august 1939
SkjebneEksploderte i Japan ved et uhell
Søsterskip«Dithmarschen»
«Westerwald» (senere «Nordmark»)
«Franken» og «Ermlan»
Tekniske data
Deplasement20 858t
Lengde178,25 meter
Bredde22 meter
Dypgående9,3 meter
Framdrift4 × MAN 9-syl. dieselmotorer, 16,405 kW
Hastighet21,1 knop
Rekkevidde12 500 nautiske mil
Bestykning• 3 × 15 cm L/48 C36 kanoner
• 2 × 3.7 cm Flak
• 4 × 2 cm Flak
• 8 × maskingevær

Første oppdrag rediger

Høsten og vinteren 1939 fungerte «Altmark» som militært støtteskip til krysseren «Admiral Graf Spee», et tysk lommeslagskip som jaktet på allierte handelsskip i Sør-Atlanteren. «Altmark» plukket opp overlevende fra de skipene som «Graf Spee» senket. Da «Graf Spee» ble selv senket utenfor Montevideo, seilte «Altmark» tilbake mot Tyskland under varierende identiteter med 300 britiske fanger ombord, blant annet seilte det en stund under norsk flagg.

«Altmark»-saken rediger

Utdypende artikkel: Altmark-saken

Den 16. februar 1940, på vei tilbake fra Atlanterhavet med 300 fanger ombord, ble Altmark bordet i Jøssingfjorden av britiske styrker fra jageren HMS «Cossack». Alle de britiske fangene ble satt fri. «Altmark» grunnstøtte i et forsøk på å renne HMS «Cossack» i senk. Syv tyske sjømenn mistet livet etter å ha blitt beskutt av britene:[1]

  • Fritz Bremer (26 år)
  • Ernst Meyer (24 år)
  • Waldemar Path (26 år)
  • Walter Rothe (36 år)
  • Fritz Schürmann (23 år)
  • Hans Steffen (41 år)
  • Otto Stender (41 år)

I tillegg døde Hans Berndsen etter å ha falt i vannet.[1]

 
Døde blir båret i land fra «Altmark» etter Altmark-saken.

Nytt navn – ny kaptein rediger

Skipet ble omdøpt til «Uckermark» 6. august 1940. Det ble så brukt til det den var bygget for og fungerte som forsyningsskip og speiderskip for en skvadron under ledelse av admiral Günther Lütjens, med blant annet søsterskipene slagkrysserne «Scharnhorst» og «Gneisenau» mellom januar og mars 1941.

9. september 1942 seilte hun fra Frankrike med kursen mot Japan, lastet med vegetabilsk olje og bensin. Hun fungerte som forsyningsskip for handelsskipet «Michel» (HSK-9). Hun ankom Yokohama 24. november samme år. Hun skulle så følge det tyske skipet «Thor» som angrep handelsskip i Det indiske hav og den vestlige delen av Atlanterhavet. Hun ble derfor ankret opp ved siden av «Thor» 30. november i Yokohama, og det australske passasjerskipet Nankin, som «Thor» hadde kapret underveis på ruten mellom Fremantle i Australia og ColomboCeylon.

Mens mannskapet var til lunsj, eksploderte «Uckermark», og tok med seg «Thor» og «Nankin» til bunns. Man antar at arbeid ved oljetankene antente gass etter bensinen som ble fraktet. 53 av mannskapet omkom, og skipet ble totalvrak. Noen av de overlevende ble sendt tilbake til Frankrike med skipet «Doggerbank». Disse omkom da skipet ble feilaktig senket av den tyske undervannsbåten U-43 3. mars 1943.

Kapteiner rediger

  • Heinrich Dau, 14. november 1938 – 5. august 1940
  • Walther von Zatorski, 6. august 1940 – 30. november 1942

Referanser rediger

  1. ^ a b «Norway». World War 2 in Photos (engelsk). Besøkt 15. juni 2022. 

Litteratur rediger

  • Berglyd, Jostein: Dramaet i Jøssingfjorden: Altmark-affæren februar 1940, 2008 ISBN 9788205385061
  • Will & Robert Jackson: The Navy's here!: The Altmark affair, Frischauer, 1955
  • Richard Wiggan: Hunt the "Altmark", 1990 ISBN 9780709042549

Eksterne lenker rediger