«A Huguenot»
«A Huguenot, on St. Bartholomew's Day, Refusing to Shield Himself from Danger by Wearing the Roman Catholic Badge» (1852) er et maleri av John Everett Millais. Den lange tittelen er vanligvis forkortet til A Huguenot (En hugenott) eller A Huguenot on St Bartholomew's Day.
| «A Huguenot» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kunstner | John Everett Millais | ||
| Sjanger | sjangerkunst | ||
| År | 1852 | ||
| Dimensjoner | 92.71 × 64.13 cm | ||
| Plassering | Privat samling | ||
| Material(er) | oljemaling, lerret | ||
Den avbilder et par, som er unge elskere, i en omfavnelse. Det velkjente motivet er gitt en dramatisk vri fordi «omfavnelsen» faktisk er et forsøk fra jenten for å få sin kjære til å bære et hvitt armbind, for å erklære sin lojalitet til katolisismen. Den unge mannen trekker forsiktig armbåndet av med den samme hånden som han omfavner jenten. Hendelsen refererer til Bartolomeusnatten i 1572 da franske protestanter (hugenotter) ble massakrert i Paris, som fører til flere massakrer andre steder i Frankrike. Et lite antall protestanter flyktet fra byen ved å bære hvite armbånd.
Millais hadde opprinnelig planlagt bare å skildre elskerne, men hadde blitt overtalt av sin prerafaelittiske kollega William Holman Hunt at motivet var for banalt. Etter å ha sett Giacomo Meyerbeers opera Les hugenotter , som forteller historien om massakren, tilpasset Millais maleriet til denne hendelsen. I operaen forsøker rollefiguren Valentine forsøker også uten hell å få elskeren Raoul til å bære armbånd.[1] Valget av et pro-protestantisk tema var også viktig fordi det prerafaelittiske broderskap hadde tidligere blitt angrepet for deres påståtte sympatier med Oxfordbevegelsen og til katolisismen.[2] Noen av blomstene avbildet i scenen kan ha vært valgt på grunn av samtidens interesse i den såkalte blomsterspråk. De blå mariaklokkene til venstre kan for eksempel stå for tro og standhaftighet.[1]
Maleriet ble utstilt sammen med Ophelia i 1852 og bidro til å endre holdninger overfor prerafaelittene. Tom Taylor skrev en svært positiv omtale i Punch . Maleriet ble gjengitt som en gravering og det ble Millais første store suksess. Som et resultat laget Millais en rekke andre malerier på lignende emner.